«Noen ganger må jeg lyve og si at jeg er fra et annet land»

– Fattige tilreisende opplever at det å være synlig fattig er en tilleggsdimensjon som gjør dem mer utsatt for diskriminering, forteller Raluca Motei.

Gruppen hun snakker om er fattige tilreisende fra Romania i Norge. Noen av dem har kommet til Norge for å søke arbeid, andre for å tigge. Fellesnevneren er at de opplever å bli skjelt ut, diskriminert eller spyttet på overalt hvor de beveger seg.

– De prøver på alle måter å unngå konfronterende situasjoner. For de har ikke noe håp om at diskrimineringen vil slutte. Nettopp dette gjør at det er ekstra viktig at vi tar tak i denne uretten, sier Motei, som til daglig jobber ved Bymisjonssenteret Tøyenkirken.

Skjelt ut og spyttet på

Hun og kollegaene hennes i Kirkens Bymisjon har lenge hatt en mistanke om at minoritetsgruppen romer (tidligere omtalt som sigøynere), opplever spesielt mye diskriminering i Norge. I fjor høst bestemte de seg derfor for å undersøke dette nøyere. Resultatet ble kartleggingen «Go Romania» (2021), der de har kartlagt hvordan 19 av deres rumenske gjester opplever å bli forskjellsbehandlet i hverdagen.

– Det kom fram at de føler seg diskriminerte hver eneste dag. I alle mulige kontekster, fra gata til institusjoner, forteller Motei.

Rapportforfatterne intervjuet de 19 gjestene i ulike fokusgrupper. Her ble de blant annet bedt om å gi eksempler på episoder og situasjoner der de har opplevd rasisme eller å bli diskriminert. De som ble intervjuet trakk fram opplevelser på bussen, på butikken, i møte med arbeidsgivere og hos legen. De fortalte om utskjelling, latterliggjøring, og fordommer om at de var kriminelle.

Langt fra alle stolte på at politiet ville beskytte dem om de ble utsatt for vold:

«Sent på kvelden var jeg sammen med mannen min og lette oppi en søppelkasse. En mann med et stikkvåpen kom plutselig til oss. Han løp etter oss, mannen min prøvde å redde meg, jeg skrek: Politiet!, men ingen hjalp oss. Vi klarte å løpe bort og vi reddet oss selv. Vi anmeldte ikke det til politiet», forteller en kvinne.

Skjuler identiteten sin

Fordommer og hat mot minoritetsgruppa romer kalles for antisiganisme, og det var omfanget av dette som Kirkens Bymisjon opprinnelig ønsket å få mer kunnskap om.

De aller fleste som ble intervjuet var rumenske romer. En ting som overrasket Motei og kollegaene underveis, var at gjestene fortalte at de opplever at trakasseringen skyldes at de er rumenere, vel så mye som at de er romer. Sosialarbeiderne i Kirkens Bymisjon tror dette henger sammen med at de fleste nordmenn har problemer med å skille rumenske romer og majoritetsrumenere, og har et lite bevisst forhold til disse begrepene.

– Vi forstår det som at fordommer mot romer «smitter» over på alle fra Romania, og mener at også dette kan ses som et uttrykk for antisiganisme, sier Motei.

Flere opplevde også at de ble diskriminert ikke bare av nordmenn, men også av rumenere som har blitt godt integrert i Norge. Som en av de som blir intervjuet beskriver:

«Det er noen rumenere her med høy utdanning og status som kan hjelpe deg, men de gjør ikke det. Det er mulig de er redde for at nordmenn ser dem i kontakt med oss, og de vil ikke bli diskriminert på grunn av det».

Mange velger derfor å skjule identiteten sin.

– De unngår å snakke rumensk på bussen. Eller tar i bruk de få spanske ordene de kan, forteller Motei.

Ble selv diskriminert

Motei er selv fra Romania, og kom til Norge i 2011. Hun er utdannet journalist, men startet – i likhet med mange av hennes landsmenn – å jobbe i bygg- og anleggsbransjen da hun kom til Norge. I 2013 ble hun den første ansatte i Kirkens Bymisjons fattige tilreisende-prosjekt, et team som nå teller 20 ansatte.

Også Motei har kjent diskrimineringen på kroppen.

– Jeg opplevde å bli nektet å komme inn på utesteder fordi de mente jeg var for full. Ironisk nok er jeg avholds. En venn som jobbet på et annet utested rådet meg til å ikke snakke rumensk i køen, forteller hun.

Hun har også opplevd å stå og snakke på engelsk med en person i en time, før vedkommende plutselig snudde ryggen til henne da hun fortalte hun kom fra Romania.

Imidlertid opplever hun at holdningene har snudd litt de siste årene. Rumenere fra flere sosiale lag har flyttet til Norge, som gjør at også flere nordmenn får mulighet til å bli kjent med dem. Samtalene er mer normale og folk er mer nysgjerrige, sammenlignet med for ti år siden, opplever Motei.

En viktig kartlegging

Det betyr likevel langt fra at diskrimineringen er blitt borte – noe kartleggingen fra Bymisjonssenteret Tøyenkirken viser tydelig. Men den rammer spesielt fattige tilreisende, å være synlig fattig gjør dem mer utsatt for diskriminering.

– Det viste oss noen andre aspekter vi må ta tak i, sier Motei.

Under koronapandemien har mange av de fattige tilreisende måttet dra tilbake til hjemlandene sine. I takt med at grensene åpner opp, begynner flere nå så smått å komme tilbake.

Motei understreker at kunnskapen de har fått fra denne kartleggingen ikke er nok, men et første steg mot videre arbeid. At arbeidet er viktig, så de tydelig da de gjennomførte gruppeintervjuene.

– Mot slutten av intervjuene spurte vi: «Hvordan føler dere dere nå?» De uttrykte tydelig hvor lettet de følte seg. De har tenkt at ingen nordmenn er interesserte i å høre om hva de opplever. De synes det var godt å i det hele tatt kunne snakke om det.

De uthevede sitatene over er hentet fra kartleggingen som Kirkens Bymisjon har gjennomført om diskriminering av romer, og som er omtalt i denne artikkelen. Bildet er et illustrasjonsfoto, og kvinnen på bildet heter Elena Diano (62).

Kirkens Bymisjon © 2021